Du er ikke Syk Nok, med mindre du har Sydd Minst 100 Sting

 Da jeg ble akutt innlagt for første gang som 16-åring, ble jeg introdusert for en helt ny verden. 

 Jeg var innlagt to ganger mellom skolestart og jul i 2015. Det var intenst, skummelt og spennende på samme tid, og det jeg sitter igjen med i dag er at de to innleggelsene ikke gjorde så mye for seg. Det var virkelig for det beste der og da, og det var starten på å innse at jeg faktisk var syk, men jeg ble innlagt igjen like etter nyttår på ca samme grunnlag. 

 Psykiatrien er garantert klar over dette allerede, men jeg tror ikke at de som står på utsiden er like informerte...

 Å bli innlagt i den tøffeste delen av ungdomstida er som å helle bensin på et bål. Ja, du får god og intens oppfølging og stabilisering, men det er bare halvparten av innleggelsen. Du blir eksponert for nye problemer og lidelser. Du møter ungdommer i lignende situasjon som du selv er i, og det kan være en veldig god trøst, men det er ikke alle som er ute etter å finne trøst og støtte i andre. 

 Vi trenger alle å bli sett og hørt, noen mer enn andre. Noen har helt feil strategi for å få oppmerksomheten de så sårt ønsker og trenger. Under mine to første innleggelser møtte jeg mennesker som skrøt av ting jeg aldri kunne forestilt meg å skrytt av selv. Jeg fikk så mye unødvendig informasjon fra ungdommer om hvor lenge de hadde sultet seg, hvor mange kg de hadde gått ned på kort tid, hva deres laveste vekt var, hvor mange overdoser de hadde tatt, hvor mange innleggelser de hadde hatt tidligere, hvor mange sting de hadde sydd. De ramset opp diagnoser som deres behandlere mistenkte at de kunne ha. 

 Hadde noen kommet til meg med slik informasjon i dag, ville jeg bedt dem om å holde kjeft. Rett og slett fordi det er triggende og uønsket informasjon. Jeg blir ikke trigget av slikt nå, men i slutten av 2015 gjorde det stort inntrykk på meg. Jeg var ikke syk nok til å være innlagt, jeg tok opp plassen til noen som trengte den mer enn jeg gjorde. Jeg hadde aldri måttet på legevakta etter å ha selvskadet. Jeg var ikke alvorlig undervektig. Det lille motet jeg hadde i meg forsvant.

 For å gjøre saken enda verre, ble jeg introdusert til et lite samfunn på instagram. "Har du ikke privinsta?" Jeg måtte selvsagt få meg det, og selv om intensjonen er god, og jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker via dette samfunnet, skulle jeg ønsket at jeg aldri lot meg overtale til å opprette den instagram-kontoen. Et helt samfunn med syke og konkurrerende ungdommer er fordømt til å gå galt! Oppdateringer med både bilder og tekst av ferske kutt, sting, sykehussenger, ribbein, osv. Ungdommer, spesielt mellom 12 og 16, konkurrerte om hvem som kunne skade seg selv mest alvorlig, hvor mange ganger de kunne prøve å ta livet sitt og hvor mange turer de ble tvunget med til både legevakt og sykehus. 

 Intensjonen bak samfunnet er, som sagt, god. Du skal kunne lufte tankene dine uten å bli dømt for det, få støtte og gi støtte til andre som er i lignende situasjon som deg selv. Hadde det bare fungert slik, hadde det ikke vært noe problem. Selvsagt er det gode sider av miljøet som ikke er like giftig. Dessverre er den gode siden mye mindre enn den dårlige siden. Jeg har valgt å slette min konto for en stund siden, fordi jeg er sikker på at den holdt meg tilbake i min bedringsprosess.

 Å hive seg ut i recovery for å bli bedre fra psykisk sykdom er skummelt og utrolig vanskelig. Du trenger ikke ha sydd 100 sting for å være syk nok til å fortjene å bli bedre. Det er allikevel veldig mange som tror det. Spesielt er mange veldig opphengt i å måtte være syk nok for å fortjene å bli frisk fra uansett hva. Det synes jeg er dumt, og det tror jeg både innleggelser (spesielt på avdelinger for de under 18 år) og instagram kan ha noe skyld i. 

 Alle mennesker fortjener en lik sjanse på et godt liv, og alle som velger å dele sine tanker på sosiale medier har et likt ansvar om å bidra positivt. 

6 kommentarer

Anonym

16.08.2017 kl.12:14

Vil først bare si at du er utrulig tøff som skriver om dette. Så vil jeg si takk. Takk for at du skinner lys på et tema som for mange dessverre fortsatt er en tabu ❤ mye respekt !

Hedda:)

16.08.2017 kl.21:06

e har venta på at noen skriv det her. Det e veldig viktig å få fram.❤️Vil også si takk. E trur det vil hjelp folk å les det her;)❤️❤️

16.08.2017 kl.21:54

Du er råtøff! Veldig fornuftig og voksent skrevet. Gleder meg til å følge bloggen din videre.

anonym

18.08.2017 kl.13:54

du er virkelig flink! Skriver på en fantastisk måte å virkelig får fram viktige ting ikke mange prater om. fast leser her!

Fifi

24.08.2017 kl.08:31

💗💗💗💗💗

Sissel

24.08.2017 kl.13:03

Jeg er en gammel dame - som tilfeldig " dumpet innom" bloggen din. Jeg leser, og blir lei meg på dine vegne, og for alle unge som sliter i dag! Ungdomstida har bestandig vært krevende, men aldri slik som nå!

Du er flink, som tenker slike kloke tanker, og som skriver tankene ned uten omsvøp!

Jeg ønsker deg alt mulig godt på veien videre. Med din klokskap og styrke klarer du å komme dit du vil!

Hilsen Sissel

Skriv en ny kommentar

Sofie Rose

Sofie Rose

18, Bodø

Jeg elsker Pingviner, rommet mitt er dekorert med over 20 både falske og ekte kaktuser, jeg skriver med penn og papir hver eneste dag og ønsker å gjøre en bitteliten forskjell i verden.

Kategorier

Arkiv

hits