Jeg Anbefaler på det Sterkeste å Utvikle en Spiseforstyrrelse

Tenk deg så lett og tom du vil føle deg uten mat i magen. Tenk så pen du vil være, tenk på alle klærne du kan bruke. Er det ikke fristende? Å sulte seg selv, få kontroll, bli vakker, bli perfekt? De aller fleste ønsker nok å gå ned noen kilo. Det er jo en veldig lett løsning egentlig. Slutter du å spise, så løser alt seg. Du går ned i vekt, du blir vakker, og ikke minst får du kontroll på både kostholdet og livet ditt. Ikke sant?

 Jeg tar meg selv ofte i å ønske meg tynnere og penere. Jeg lager planer og dietter i hodet mitt til tider, av gammel vane. Jeg fantaserer om at det meste løser seg bare jeg spiser litt mindre og går ned litt mer i vekt. Det er jo nøyaktig det en spiseforstyrrelse ønsker du skal tenke. Den lurer deg til å tro at løsningen er såpass enkel, og drar deg ned i en ekkel gjørme av fordervelse. 

 Media får ofte spiseforstyrrelser, spesielt Anoreksi, til å virke romantisk og attraktivt. Ungdomsfilmer kan gi både ideer og inspirasjon til hvordan å sulte seg og hvor pen du blir om du er undervektig, hvor mye oppmerksomhet du får og hvordan du vil bli tatt vare på når du er "syk nok". De som er preget av spisevegring tenker ofte at de ikke er syk nok til å få hjelp, og derfor blir de ekstra sårbar for inspirasjon og tips om hvordan de kan bli nettopp "syk nok", slik at de "fortjener" å bli frisk. 

 Spiseforstyrrelser er ikke attraktivt på noen som helst måte. Det påvirker både det mentale og det fysiske veldig negativt. Måten det blir fremstilt i media gjør meg rett og slett fortvilet. Hvordan har de guts til å vise spiseforstyrrelser som attraktivt? Er det attraktivt å besvime på bussen? Er det attraktivt å begynne å gråte fordi læreren spanderer pizza på klassen? Er det attraktivt å samle poser med oppkast under senga? Nei, nei og atter nei

 Jeg har lest Evig Søndag av Linnea Myhre, Hvis Jeg Forsvinner, Ser du Meg da? av Kristine Getz og leser Anorektisk av Ingeborg Senneset. Og takk gud for at disse fantastiske jentene står frem og viser hva Anoreksi egentlig er. Og ikke minst Ulrikke Falch, som står frem og er garantert en av de sterkeste kvinnene jeg vet om. Jeg beundrer disse damene utrolig mye, men her igjen har media gjort en feil. De "eneste" som blir populære i media er de jentene som har slitt med Anoreksi. Det er de som blir fremhevet.

 Hva med guttene med anoreksi? Hva med Bulimi? Hva med Overspising, Ortoreksi og alle andre blandinger og former for spiseforstyrrelser? Det lager de ikke filmer om. Det er ikke hovedartikkelen i avisa. 

 Jeg vil si at jeg er frisk fra min spiseforstyrrelse. Jeg spiser regelmessig hver dag, spiser kake og boller hvis jeg har lyst på, får i meg nok av alt det kroppen min trenger for å ha det bra Jeg har ikke kastet opp på over ett år. Jeg gråter ikke lengre etter å ha passert 500 kalorier på en dag. Jeg får ikke pustebesvær av at noen tilbyr meg mat uten at jeg hadde planlagt å spise det sekundet. 

 Jeg er ikke fornøyd med utseende til kroppen min, men den stakkar kroppen min har vært gjennom nok nå. Jeg har straffet den, skadet den, mobbet den, til og med prøvd å eliminere den. Den har ikke gjort noe annet enn å fungere. Dette er den eneste kroppen jeg noen gang vil ha. Jeg kan like godt ta vare på den. Det synes jeg du også skal tenke neste gang du ser på kroppen din og dømmer den for alle feilene den bærer. Vær takknemlig for kroppen din, og gi den ros for alt den klarer å gå gjennom. 

 Hverken du eller kroppen din fortjener å ha det vondt. Med mindre du er Hitler. Eller kanskje Donald Trump.

2 kommentarer

Donald Trump

27.08.2017 kl.14:59

Wtf man

Hitler

30.08.2017 kl.17:49

Det der var litt slemt sagt da :(

Skriv en ny kommentar

Sofie Rose

Sofie Rose

18, Bodø

Jeg elsker Pingviner, rommet mitt er dekorert med over 20 både falske og ekte kaktuser, jeg skriver med penn og papir hver eneste dag og ønsker å gjøre en bitteliten forskjell i verden.

Kategorier

Arkiv

hits