Se på den Nye Klokka mi!

 Var det klokka som grep interessen din, eller var det armen min? Klokka var egentlig ikke ment at jeg skulle ha, det var en gave til Lillesøster, men siden hun ikke ville bruke den, tok jeg den i bruk istedenfor. Det er jo praktisk med et armbåndsur, selv om fargen kanskje ikke er den mest attraktive for ei 18 år gammel jente som bruker rosa to ganger hvert halvår.

 Nok om klokka. Ingen bryr seg om den- eller, jeg gjør det og mormor og morfar gjør nok også det, med tanke på at det var de som kjøpte den. Men, som sagt, nok om klokka! Jeg har en anelse om at jeg kan bruke dette bildet som klickbait. Nå som du har lest til hit, kan du vel like godt lese videre?

 Mine selvpåførte arr er ikke pene. Det er folk som har mye styggere arr på armene sine enn det jeg har, men det har ingenting med saken å gjøre. Smerte er smerte, arr er arr. Jeg kan ikke gjøre noe med mine arr, jeg kan ikke få dem til å forsvinne. Det jeg kanskje kan gjøre er å få dere som ikke har stygge arr til å forstå at jeg, og andre med lignende armer, faktisk ikke kan gjøre noe med dette problemet. 

 I forrige uke kom det ei jente til meg på jobb i blomsterbutikken. Hun trengte hjelp til å finne en rimelig gave til ei som skulle slutte der hun var lærling. Det første jeg merket med denne jenta var at hun var utrolig smilende og virket veldig morsom. Jeg likte henne med en gang, og det aller siste jeg la merke til var armene hennes. Hun hadde bare armer, og jeg la merke til arrene hennes. Det var tydelig at de var selvpåførte, akkurat som mine. Allikevel så definerte ikke dette henne i det hele tatt. Jeg synes hun virket fantastisk, til tross for arrene på armene hennes. Fordi det er jo nettopp det arr er, arr. Ikke mer, ikke mindre. 

 Å gå rundt i en singlet med åpne sår på armene er ikke greit, fordi: for det første er det sjanse for infeksjon, for det andre er det teit og mange synes sår og blod veldig skremmende. Å gå i en singlet med gamle arr, derimot, er noe helt annet, og det er helt ok. Fordi arr er laget i fortida, og alle har sin bagasje, alle har med seg en del av fortiden for resten av livet. Noen bærer fortiden litt mer synlig enn andre. 

 Du må ikke dømme andre før du har en god grunn til det. Mennesker er hva de er, nettopp mennesker, og alle fortjener en lik sjanse til å bli sett og hørt. Uansett om der er arr eller ikke.

2 kommentarer

Elevele

08.09.2017 kl.21:15

Klokken var jo søt den :)

Ellers mener jeg at man skal bære arrene sine med stolthet, så lenge man er sterk nok til å vise dem frem <3 Det vitner om at man har kjempet en hard kamp, og vunnet kampen, eller i alle fall jobber hardt for å vinne kampen :)

Silje

12.09.2017 kl.17:30

Kunne ikke vært mer enig. De som ser på selvskading som en svakhet tar feil. De som ser på selvskading som en styrke tar også feil. Arrene i seg selv kan ikke alene definere en person's styrke, og det vil bestandig ligge både perioder av svakhet og styrke bak de. Styrken i det at man fortsatt er der og at man kjemper videre, svakhet i form av følelser av hjelpeløshet og håpløshet.Man er ikke svak, men man føler seg svak.

Jeg syns det er bra at du tør å gå kledd slik at arrene vises. Ikke fordi jeg syns det er noen sin plikt å vise de frem, men fordi du ikke lar de tvinge deg i skjul. Du, din hud og din kropp er så mye mer enn de arrene den bærer helt ytterst.

Skriv en ny kommentar

Sofie Rose

Sofie Rose

18, Bodø

Jeg elsker Pingviner, rommet mitt er dekorert med over 20 både falske og ekte kaktuser, jeg skriver med penn og papir hver eneste dag og ønsker å gjøre en bitteliten forskjell i verden.

Kategorier

Arkiv

hits